Sfærens Rift I

Sci-fi / Magi

 Sulphur Sverdet

Diaras Makt - I

Kapittel: 1

Plassering: 1

Året er 2045 - 2006 den 6. jun.

 

Åre 2045 ble Diara drept med et sulphur sverd. Akkurat der og da ble sverdet forbannet av hennes mektige kraft. På hylsen av sverden står det: Den som klarer å løfte sverdet med uten motstand, da er man mektig nok til å beseire sinn sjebne. Så ble sverdet sendt tilbake i tid til året 2006. Uheldig vis var det noen som oppdaget sverdet. Og prøvde løfte den.

 

  • Oj, se hva jeg fant Aia. Et gul aktig sverd med bevegende svart stripe inni den, stripen ligner på en avlangt bevegelig lo.

  • Så kult, Saeo. Får jeg også se på den? Spurte Aia pent.

Ho Aia ble veldig fasinert over for sverdet. Sulphur sverdet kan bare bli løftet av en person. Det sises at vis det er flere en en som løfter sverdet blir de til en person. Akurat der og da tilrakk Aia sverdet han Saeo rakk til ho. Med det samme ble de smeltet sammen til en person.

 

  • Hæ, hva skjedde? Hvor er du Saeo? Jeg ser deg ikke lenger. Sa Aia fustrert og forvirret.

  • Jeg er her Aia. Men, jeg ser ikke deg heller. Saeo ble også forvirret.

Så prøvde de å leite etter vær andre. Med uten hell med sverdet på slep. Nå lever de i samme kropp med samme sjebne og to forsjelige dimensjoner. Jo mer de skjenner til vær andre jo mer bunnet blir dem til den nye kroppen. De lever foreløpig i to forskjellige verdner. En eller annen gang vil de kunne leve i samme verden med kun den kroppen.

 

Saeo sin dimensjon:

Han likte sverdet veldig godt, og fikk løst å leke seg litt med den. Han fektet med den og lekte at han var et tapper ridder.

 

Aia sin dimensjon:

Ho likte også sverdet veldig godt. Aia lekte og fektet også med den. Men ho lekte at ho var en tapper prinsesse.

 

Dem begge fektet faktisk mot vær andre unntatt at de viste noe om det. De kan jo ikke se vær andre, hvordan kan de vite det!! Plutselig slo sverdene (samme sverdet) i seg selv. Og etter lot et rift både i sfæren og i selve sverdbladet. Riften i sverdbladet var ikke reint liten da. Sverd flinten datt mellom dimensjonene demmes, igjennom sfærens rift. Dem begge skjønte ingen ting hva det var som slo i sverdet. Sverd flinten ble ikke oppservert før om 5 år.

 

 

Devata's Flint

Den Merkelige Loen - I

Kapittel: 1

Plassering: 2

Året er 2011 den 6. jul.

 

For 5 årsiden fant den Svarte Abyssinsk Ulven Zako en rar gul aktig flint. Som viser seg å være en del av et sverd. Og gikk til sinn nå værende eier Krishna med den. Ho Krishna skjønte ingen ting hva han bar på, før han slapp flinten i håndflaten hennes. Krishna ble veldig fasinert i den gule flinten. Og gikk til aktivitetsrommet og begynte å lage en smykke av den til seg selv. Plutselig så ho en skikkelse i flinten, det så ut som en svart lo som bevegde seg inni flinten. Så forsvant loen seg.

 

Ho Krishna skjønte ingen ting hva det var for noe. Med det samme ho holdt på, følte ho plutselig merkverdig kraft gikk inn i henne. Krishna la merke til at kraften kom fra flinten han Zako kom med. Plutselig datt ho pladask ned på golvet.

 

Zako observerte det som skjedde og tilbrakte hjelp. Om ikke så veldig mange minutter kom mannen til Krishna og abulansefolkene for å hjelpe henne. Med en gang de kom inn på aktivitetsrommet så de det svarte røykteppet over henne. De så at røyken kom fra et lite gjenstend. De klarte å vekke henne. Med det samme ho våknet opp av bevistheten spurte mannen hennes hva som hadde skjed.

  • Han Zako fant en flint som hører til et gult sværd. Og ga den til meg. Jeg ble veldig fasinert over den flinten. Så da bestemte jeg meg å lage et smykke av den. Etter det fikk jeg blackaut og fikk et synn om at jeg ikke burde beholde den flinten alikavell. Det var som om jeg fikk flintens kraften i meg. Så han Zako der også. Jeg var ved et sammen vokst tre langt inne i skogen, jeg var hyggelig mot han og ba han å gi meg smykket, og jeg fikk det.

 

Krishna la ikke merke til at ho faktisk holdt smykken i hånda mens ho var i svime.

  • Det hørtes merkverdig ut. Sa Rie Dev mannen til Krishna.

  • Nå Krishna Devata, føler du deg bedre nå. Sa en av abulansefolkene.

  • Jada, det går bedre nå.

 

Så ga Krishna Zako en oppgave, er å bli kvitt smykken. Zako skjønte hva ho ville og tokk smykket i munnen og sprang så langt beinene klarte å bære han.

 

Når han Zako var et støkke inn i skogen observert han en skikkelse bak et sammen vokst tre. Han gikk til treet å så. Og der sto skikkelsen, og lignet på et menneske. Den ukjente bøyde seg ned mot Zako. Der og da ble Zako litt redd.

  • Ikke vær redd Ulvehund. Jeg vil ikke deg noe ondt. Sa den ukjente, og strakte hånden sin mot Zako.

 

Zako skjønte ingen ting. Det virket sånn om at den ukjente ville ha smykken. Det tokk tid til han Zako skjønte hvem den ukjente var. Det viste seg at det var ho Krishna fra fortiden. Så forsvant ho med smykken i hånda.

 

 

Treets Infeksjon

Diaras Tre - I

Kapittel: 1

Plassering: 3

Året er 2011 den 27. jul.

 

Langt, langt inn i skogen under et åpent himmel, solen skinner på et sammen vokst tre. Rundt det treet ligger det et forbannelse, som ble forplantet der ikke så mange uker siden. Forbannelsen prøver å vri seg fri fra sirkelvandringen sin, med uten hell. Så en dag kom det noen mennesker spaserende mot treet, og rettet blikket mot det.

 

  • Oj, sjekk det treet, Aline. Den er sammen vokst. Og litt av en farge det furu treet har. Sa Aline sinn søster Evri Orona.

  • Ser at den har brun svart stamme og har uvanlige store kongler. Treet ligner litt på Svartfuru, men ikke helt.

  • Å, ikke.

  • Og igjen har den formen til en svartfuru. Teksturen på barken virker så, så unaturlig og fredløs. Det er som om den lider av noe.

 

Aline er den elste 24 år, og er ekspert på trær. Ho klarer å forstå trærne hvordan de har det, men det er ikke alltid ho klarer å forklare hvorfor. Evri søstra til Aline er den yngste 17 år og spør litt vell mye. Det hender av og til at ho grever litt for dypt.

 

Så tar Aline håndflaten på treet og kjenner dens lidelse. Plutselig detter ho pladask på den kliss våte bakken, det er ikke så lenge siden det har regnet. Evri reagerer raskt, og prøver å ta i mot søstera si av angst og redsel. Ho Evri prøver å vekke henne, men ingen reaksjon. Før om 10 minutter.

  • Hva skjedd? Hvor ble det av deg? Var det epilepsien din igjen? Spurte Evri skrekkslagen og redd.

  • Det går bra med meg, og vet ikke hva som skjedd. Slapp av det var ikke epilepsien min. Det var som om jeg ble fraktet frem i tid til året 2020. Og så skjebnen min rett i øynene ved dette treet. Observerte høue vis med lik ved nabo trærne. Og fant en spilledåse noen få meter unna treet. Jeg gikk til spilledåsen og plukket den opp. Den virket veldig kjent, dåsen jeg ga deg til 7 års dagen din. Så husker jeg ikke mer.

  • Hva slags skjebne? Hvordan ble de drept? Hvorfor havnet du i årt 2020? Hvorfor akkurat dette treet? Hvorfor akkurat dåsen min?

Så ble Aline irritert og frustrert på Evri, og sa med barsk stemme.

  • Jeg vet ikke! Jeg vet ikke!! Hva har vi sagt om akkurat det der i å spørre for mye, og spørre andre om det dem ikke vet?

  • Unnskyld søss, glemte meg. Det er ikke så lett å lavær. Skammet Evri seg så voldsomt.

 

Det dem ikke vet er at forbannelsen rundt treet prøver å suge kraft fra dem for å bli sterkere, da er det ikke rart at Aline falt pladask på bakken. Jo mer kraft forbannelsen suger jo mer vil den leve og skape nytt liv. Synet Aline fikk er den dagen forbannelsen fikk makten over treet og et nytt liv ble skapt.

 

Sfærens Rift III

Familie / Barn

 

 

Skogens Ødeleggelse

Det ensomme treet

Plassering: 1

Året er 2008 den 29. feb.

 

Se langt inn i skogen til du finner et tre som står helt alene. Den står på skakke, retningen mot et høyt fjell. Vinden blåser, bladene rister lett. Den føler vindens bris, blåser fra nord-vest. Den skulle ønske at arten fikk være i fred. Treet ser at skogen minskes stadig vekk.

 

Treet sin nabo er større, som er bare 12 meter unna. Men dem er mer, skrokkat, gamle og ødelagte. Etter menneskenes avfall. Treet tenker for seg selv hvær gang han ser dem. "- Vil ikke bli som dem. Vil heller bli et vakkert og flott tre sånn alle kan beundre meg."

 

Plutselig kom det lite ekorn som klatret opp på stammen hanns, for å finne seg mat.

  • Hva er det du gjør lille ekorn? Spurte treet snilt.

  • Ungene og jeg er sultne. Så jeg er på matjakt. Går det greit at jeg tar litt? Spurte ekornet høflig.

  • For all del, bare ta. Smilte treet.

 

Så for ekornet susende med mat i munnen hjem til ungene sine. Treet ser opp mot den store blåe himmelen solen går ned mot øst og tenker. "- Tenk at jeg fikk besøk i dag. Det er ikke ofte jeg får det. Skulle ønske at jeg fikk oftere besøk." Sukket han tungt.

 

Dagene gikk, år gikk til år. Igjennom alle de årene hadde han ekstremt lite besøk. Og ønsken om å bli stor og flott og bli sett ble bare større og større. Skogen selv ble bare mindre og mindre. Nå er naboene til treet borte for altid. Menneskene har nå styrt i gjennon disse årene. Det er heller ikke lenger mykt og behagelig gress sånn det var før, sånn dyrene kun rulle seg ned i vis de ville, nå er det bare tørt sanddyne som er igjen på bakken nå.

 

Treet føler seg stadig mer alene. Årene tar på, treet ser at det er begynt å bygge i ommråden, menneskenes utvikling begynner å vokse farlig fort. Utrolig nokk har dem ikke tatt vennen våres treet ennå. Bare noen få talls år nå er det kun bygninger rundt ham. Og begynner å merke til en forferdelig forurensing etter bilene som kjører hit og dit der nede på bakken. Nå har det blidt så ekstremt med skitten luft at treet våres har fått feber.

 

Til og med noen få tall av menneskene hærper på treet. Knekke greinene på ham og lager stygge arr i barken. Dem skulle skamme seg.

 

Først nå innser treet at drømmen hans vil aldri gå i oppfyllelse.

 

Treets Infeksjon

Diaras Tre - I

Kapittel: 3

Plassering: 2

Året er 2012 den 19. okt.

 

Treet våres er så smittet nå at han ikke kan reddes. Med mindre et annen sammen vokst furu tre med brun svart stamme, med uvanlige store kongler, ligner på en svart furu. Kan redusere menneske-befolkningen og forurensinga, for å forhindre den skaden som har hendt med forje tre. Dette treet var smittet, nå har denne treet fått et nytt liv. Treet har i det minste klart å overleve forurensingen takket være infeksjonen den fikk. Og er der for å beskytte naturen. Ikke så mange måneder i fra fikk det treet et beundrer. Beundreren varmet treet med mye godhet og ga den mye omsorgs. Og kommer ofte til treet. De fleste menneskene oppfatter dette treet som et monster. Dem skjønner det ikke det at treet vil bare verne naturen. Utrolig nokk treet lar seg ikke et arr stoppe ham i å redde naturen. Arret har han hatt nå en stund nå. En av hans greiner ble delt i to en stund tilbake, med et gult aktig sverd.

 

Beundreren Aline Orana prøver alt ho har for å hindre menneskenes hærverk mot dette treet. Etter at den dagen den greinen ble delt. Og treet beskytter henne. De menneskene som prøver seg vil få sinn skjebne stemplet. Moren til Aline har nå fått vite om hva datteren hennes driver på med. Og er liv redd for å miste henne. Aline prøvde ofte å fortelle hvorfor ho gjør det ho gjør. Det er å hjelpe treet i å verne naturen. Og viser mye omsorg, for at treet skal bli sterkere. Moren hennes prøver å forstå, men det er vanskelig. Ho ser ofte at noen prøver å hugge ned monster treet som er midt inni skogen, med ingen hell. De som prøver, har alltid blitt savnet. Aline igjen prøver å fortelle treet at den ikke må skade noen, det er rett og slett feil. Vær gang ho forteller det skammer treet seg sånn. Det er alle rede blidt 7 savnet. Verken ikke moren til Aline eller henne selv ønsker at det ikke skal bli så mange savnet. Men det igjen gjør det vanskeligere for treet i å verne naturen. Treet innsikt er å redusere menneske-befolkningen og forurensinga. Å redusere befolkningen har treet fått streng beskjed om å ikke gjøre. Så kom Aline på en Idé, er å fortelle treet at den kan skremme menneskene i stede for å melde dem savnet. Selv om treet syns det er en fin idé, så har den faktisk fortsatt løst å redusere befolkningen selv om den egentlig ikke får lov til det.

 

Treet selv vil verken ikke skade eller såre Aline på noen måter. Så treet prøver å forstå hennes syn og ord, men det er vanskelig for treet også. Treet liker aller best er å få omsorg fra ho Aline. Så dem har blidt veldig gode venner etter tiden som har godt. Ho prøver å besøke treet så ofte ho klarer.

 

Årene går, treet vokser fort bare på noen få år. Den er 3 meter høyere en før. Det er infeksjonen som gjør det. Treet har klart å holdt løftet til Aline, i å skremme menneskene vekk. Ingen savnet denne gangen.

Sfærens Rift XVI

Barne/Fabel, Magi og Psykologi

 

Zako & Izira Del: I

Jesya's Ytterkant

Regnskogen's Beskyttere

Kapittel: 1

 

Plassering: 1

I 1865 var det noen hundeforskere som avlet opp 500 stykker av svart-abyssinsk ulv. De satt dem i karantene og følgte oppveksten demmes og behandlet dem som om de var en ulv. Selve avleprosesen stoppet helt opp av denne rasen. Når de 500 ulvene var full voksen, så slapp forskerne alle de 500 løs ut i naturen. For å se om de overlevde i det fri, og observerte dem. Om ca. 35 år så oppdaget forskerne at rasen har klart å overleve. De observerte rasen i generasjon til generasjon, og oppdaget at de er nå mer ulv enn ulvehund.

 

For vær 15 år øker 3/7 av veksten demmes fra forrige antatt mengde. Fra da til nå 2014 har det alt økt til ca. 17342 av dem. Kun en av dem er unik, og lever dobbelt liv.

 

 

Året er 2014 den 02. februar.

 

I en stor urørt regnskog befinner vår venn ulvehunden Zako seg. En blanding av en abyssinsk ulv og svarthåret collie. En rase som heter svart-abyssinsk ulv. Han er den eneste unike ulven i denne skogen, hans generasjon har vært igjennom en voldsom tid, frem til nå. Nå finnes det opp mot ca. 17342 ville svart-abyssinsk ulver takket være vår venn og etterkommer av ham. Zako er den eneste i rasen sin som lever dobbelt liv. Krishna Devata er hans nye eier. Ho har en enorm eiendom, 3/100 av eiendommen sin befinner hennes hus seg. 97% er et dyrereservat, der lever det opp mot 75% svart-abyssinsk ulv. 25% lever utenfor denne grensen, dem er nødt å passe seg for krypskyttere. Men det er en annen historie. Vi holder oss innen for denne grensen.

 

Langt inni den urørte og bevoktete regnskogen bak en enorm stein, solen skinner såvidt igjennom trærne, rett ved grensen. Skjer det noe rart sånn man ikke kan forstå. Jo nemmere man kommer vil man føle noe man ikke kan forklare. Det er akkurat sånn om man blir forstyrret til sinns og evnen til å bevege seg går bort, man er totalt hemmet. Man klarer så vidt ikke å tenke engang heller. Så får man en fornemmelse om noe som åpner seg, en slags rift man ikke kan se. Det er noen der, den kommer gradvis synlig ut av riften. Og viser seg å være en ung rødulv. Den har tydeligvis blidt smittet av noe før den gikk igjennom riften, man kan se det, men vet ikke av hva!! Den har en merkelig oppførsel også. Det er som om den har fått litt av menneskenes atferd. Den går på fire, oppfører som en vanlig ulv. Men den tenker som mennesket og snakker som mennesket, og er like klok.

 

7 stein kast unna får Zako en fornemmelse om denne ubudne gjesten. Og følger etter dens lukt. Og legger merke til at denne gjesten kommer mot ham. Og skjønner ikke hva som skjer, og blir gradvis lemmet. Bare 3 stein kast igjen, så kan han se hvem det er som kommer. Rødulven ser også ham også nå. Nå er dem helt ved vær andre. Zako prøver å tenke klart, men det er vanskelig.

  • Hv...v...vem er nå så dette? Prøver Zako med sine lammelse og konsentrert og tenker.

  • Hei, jeg heter Izira, og trenger din hjelp. Snakker Rødulven til Zako.

  • Hv...v...va? Du...du kan snakke!!! S...s..så klart kan jeg hjelpe deg, hvis du slipper meg fri så?

Utrolig nok, Izira har telepatiske evner også. Det kommer av samme årsak forhekset.

  • Oj, sorry, det var ikke meningen. Så bra, at du kan hjelpe meg, hva du nå en heter. Smilte ho stolt over ham.

  • Endelig kan jeg beve....hæ, HVA?? Kan du lese tanker også? Jeg heter forresten Zako. Ble Zako forbauset, forfær og glad i samme slengen.

  • Ja, jeg kan lese tanker også. Smilte Izira.

Bevegde ho på sinn skjønne kropp, sånn et menneske ville ha gjort for å vis seg for andre. Og klarte faktisk å fange ham inn i blikket hans.

  • S..så vakker du er? Rødmet han.

Så prøvde Zako å tenke for seg selv og trudde at ho ikke hørte det. Og ristet frustrert fort på hodet.

  • Nei, nei, nei, hva er det jeg gjør for noe, har jo en flokk å styre. Dem må ikke oppdage meg slik, når jeg har lovet dem å holde meg unna andre på en god stund nå.

Så svarte ho med en gang på det. På en beroligende måte.

  • Slapp av Zako, jeg er ikke sånn som stjeler da. Ante ikke at du var opptatt i farta heller.

  • Hæ, hørte du det også?

  • Så klart jeg hører alt av tanker som kommer. Smilte hun og stoppet å vise seg frem.

  • Forresten hva trenger du hjelp meg? Undret Zako.

  • Jo det har seg sånn at jeg vet hva som kommer til å skje nå i kveld. Og jeg vet at du også trenger hjelp å stoppe det.

  • Åh, hva er det!! Vridde Zako hodet sitt litt på skakke, nysgjerrig.

  • Det vil komme ulver inn til grensen din, og dem er ikke blide. Jeg vet ikke hva de er irritert for.

Med en gang Zako fikk høre det, slo det seg at han husker en hendelse. Ikke så mange dager siden. At han prøvde å rette opp i en missforståelse mellom en annen ulveflokk. Han hadde prøvd alt får at dem skal roe seg ned. Han fikk en følelse at det er den ulveflokken som vil komme i kveld. Dagen gikk til kveld, månen virket stor under denne stjerne himmelen. Både Zako og Izira dro til grensen, hun viste veien hvor dem skal komme. Så la Zako merke til noe rart, Izira var det ikke. Det var som om noe som ikke stemte. Han hadde rett, det var den ulveflokken han mistenkte. Han kjente igjen lukten. Det var noe annet som han ikke kunne beskrive.

  • Hva er det Zako? Spurte Izira underlig.

  • Kjenner ikke du til den rare atmosfæren her?

  • Nei, dessverre. Jeg gjør ikke det.

  • Snodig, tenkte Zako.

  • Stille nå, nå kommer dem.

  • Det er du som kan snakke, dah. Jeg er stille.

Med det samme dem kom nærmere dem, kjente Zako den rare atmosfæren sterkere og sterkere. Plutselig sto dem ansikt til ansikt. Alfahannen i den ulveflokken sa plutselig.

  • Åh, det er deg Zako. Og hvem er henne? Sa han overasket.

Zako så at han hadde fodt arr rett over venstre øye, tre klore merker. Akkurat som om han har vært nylig i kamp.

  • Husker du hva jeg sa i å roe ned sist gang vi møttes Farko?

  • Jah, jeg husker det. Hva var det du sa igjen. Undret han til Zako.

Farko tenkte litt med seg selv. Med det samme han undret begynte Izira å viske til Zako skeptisk.

  • Han er ikke god, du bør IKKE stole på ham. Han vil deg ondt, å ta flokken din. Forresten, nå kjenner jeg også den rare atmosfæren du snakket om tidligere.

  • Joh, det var det; du sa noe om å være sterk og stå i mot det man frykter og at man skal gi seg før leken er for god. HUSKER jeg rett Zako? Smilte Farko slu.

  • Jo, det stemmer det at jeg sa det.

  • Jeg skal prøve å åpne en barriere, en hindring sånn at dem ikke kan komme på denne siden. Men det kan koste meg mer smitte. Og du må være klar i å ta i mot dette, jeg gir deg litt av evnene min til deg. Jeg klarer ikke dette alene.

  • Okei. Skjønte Zako ingen ting.

  • Du er NØDT, dem er altfor sterke for meg alene.

  • Okei, nå er jeg med. Og er klar.

  • HVA F'en holder der på med avbrøt Farko, nesten ild sint.

Så prøvde Zako å rette opp igjen og spurte.

  • Hva har ført deg til å bli så ond?

  • KØDDER DU MED MEG!! Den samtalen IGJEN!! Har du enda ikke skjønt det!!

  • Nei, dessverre.

  • Det har seg slik at, helt siden jeg kom til verden. Og hadde stor kjærlighet for foreldrene mine. Når jeg ble 2 år, hva det noe som skjedde med dem begge. Dem ble myrdet av en annen av din rase tydeligvis en nyere art. Jeg likte ikke det jeg så. Den virket litt større en normalt. Jeg kjente igjen lukten. Den var så lik din art. Og jeg er her for å ta heven mot deres art.

  • Okei, nå skjønner jeg hvordan du har det. Og jeg beklager det. Og jeg mente ikke noe vondt med det jeg sa sist gang til deg. Du har missforstått igjen.

  • Okei. Undret Farko.

Med det samme han Zako prøvde å rette opp missforståelsen ble han bare sterkere til sinn. Og kjente at kreftene silte inn. Og fikk umiddelbart kontroll over den. Og viste seg stor for Farko, for å vise at her kommer du ikke forbi.

  • Okei, okei vi gir oss. Du vinner denne gangen. Men det er ikke siste gang vi møtes. Ble Farko frustrert. Og tokk flokken sin og gikk.

  • Wow, jeg er mektig imponert over deg Zako. Sa Izira stolt til han og smilte. Håper at han fikk noe å tenke på nå.

Faktisk hadde ikke Zako klart det uten Izira sinn hjelp. Uten hennes hjelp hadde han blidt drept momentant av Farko.

  • Jeg ble selv overasket der, at jeg klarte det. Hvordan går det Izira?

  • Jeg, ble smittet av å åpne barrieren. Siden du har alt kontroll over evnen jeg ga deg. Så må du hjelpe meg å åpne en rift til meg også. Det krever mye energi for å gjøre det, og det er ikke en manns jobb, tro meg.

  • Okei, jeg forstår. Og takk for at du advarte meg for Farko.

Så åpnet de sammen riften. Og tokk farvel.

  • Hvor skal du nå? Undret Zako.

  • Jeg vet ikke hvor denne ferden vil havne hen nå. Det er alltids et mysterium hvor denne riften fører meg. Vi vil nokk sess igjen tro meg. Nei, jeg må nok gå nå før riften lokker seg. Og takk for at du hjalp meg. Smiler Izira til Zako.

  • Det skal ikke mangle det, tenkte han. Og smilte tilbake.

Så for Izira inni riften, og der forsvant ho. Under en mørklagt stjernenatt.

 

Zako & Izira Del: II

Regnskogen's beskyttere

Shandis's Forvirring

Kapittel: 1

 

Plassering: 2

Året er 2015 den 14. juni.

 

Ca. 1 og et halvt år senere i Den Idyliske Jesya. Zako savner alle rede Izira. Og håper på han får se henne igjen. Det var tider den dagen dem møttes for første gang. Det var litt av et eventyr, den dagen glemmer han aldri.

 

Hjemme hos Krishna Devata, er en helt vanlig og rolig dag for både Zako og henne. Ho Krishna er vokst opp her i Jesya og har bodd her lenge nå ved toppen av åsen. Med en fantastisk utsikt. Havet er så blågrønt og ofte rolig. Havbunnen er ganske synlig fra huset hennes. Ho pleier vær gang å gå til sin favoritt stedet som er ved et fjellklippe ikke så langt unna. Der pleier ho å høre på naturen synge for henne. Ho er til og med stolt av stedet. Nå har ho hatt han Zako i noen par år. Han får lov å gå som han vil, han lever tross alt dobbelt liv. Han ordner stadig opp i konflikter mellom dyr og mennesker. Og er ofte på eventyr. Han er ganske slu og lett lært. Og er til og med lydig og rolig av seg. Og er fortsatt gla i eierne han har vært borti. Han besøker til og med tidligere eiere inn i mellom, når han føler for det.

 

Det er en utrolig fin dag i dag, sola skinner fuglene synger av glede. Krishna nyter det fra klippen og ser mot den klarblanke havet. Nesten ikke eneste kamp å se mellom dyr eller mennesker. Noen få ja, det er så lite.

 

Denne dagen kom tantebarna til Krishna på besøk niesen og nevøen hennes Shandi Myrus Psyrem og Alex Psyrem. Niesen er 16 år nå og det er syv år i forskjell mellom henne og sin bror. Han Alex er veldig glad i han Zako. I dag føler han seg for å være jente og har på seg den flotte rosa My Litle Poni kolen. Han er veldig glad My Litle Poni. Med musefletter og alt. Han hadde også på seg favoritt strikken sin. Strikken har en rose på seg, den er på hans sin venstre side. På den andre siden er en helt vanlig rosa strikk.På skolen er Alex mest kjent som Alexia Psyrem. Han Alex har faktisk hadd sansen for jente klær siden han var to og et halvt år. Og liker å være jente av og til. Alex og store søsteren hans er skapt for vær andre, krangler sjeldent. Dem leker ofte med vær andre og er perle venner med vær andre.

 

For Shandi var dette en veldig snodig dag. For henne startet denne dagen rart. Og skjønte ikke hvordan dette kan ha seg. For ho, kom faktisk fra et helt annet år, 19.aug 2011. Og prøvde å henge med gjengen. Med det samme dem var fremme, sprang Shandi inn. Alex sa overasket.

  • Hvor skal du hen søs?

  • Jeg skal bare en tur til badet. Og smalt døra etter seg.

 

I dag prøvde Alex å finne han Zako og fant ham ikke, og gikk til sin tante og spurte hvor han var.

  • Han er helt sikkert i skogen med ulveflokken sinn. Forresten hvor er din søster?

  • Ho virket litt rar i dag og sprang inn på badet, kanskje måtte på do, regner jeg med!!

  • Okei.

  • Vet du hvor lenge han Zako blir borte, tante Krihs?

  • Det kan variere veldig til dag til dag.

Så var ho Shandi ferdig på bedet, og gikk mot der Alex og tante var. Dem så med en gang at ho var kjempe sliten i både ansiktet og i kroppen.

  • Er det noe galt, Shandi? Sa tante, nysgjerrig.

  • Jeg vet rett og selet ikke hva det kan være!! Jeg er så forvirret og har skikkelig ondt i hode i tillegg. Sa ho med skjelvende stemme.

Shandi gikk ofte rundt seg selv denne dagen og prøvde å fortelle det meste ho har godt igjennom. Men det kom veldig rotat ut. Så kom endelig han Zako vandrende mot dem.

  • Hei Zako, savnet deg. Sa Alex lykkelig til han.

Han Zako hadde faktisk vært på besøk til en av sine gamle eiere. Med det samme han så Alex. Ble han kjempe glad. Og logret som julingen. Viste klar tegne på at han ville leke med Alex.

  • Slapp nå av da Zako, jeg kommer.

Shandi satt seg ned på med beina i kryss i gresset og sa.

  • Jeg var faktisk en annen plass før jeg kom hit. Hadde faktisk en ryggsekk med meg. Vet ikke hvor den er nå.

  • Hvordan kan det være mulig!! Vi startet faktisk hjemme fra, jeg så det til og med. Den ryggsekken du snakker om er nesten ikke blidt rørt de siste skoledagene. Sa Alex underlig til sin søster.

  • Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Sa ho redd.

  • Det er kanskje lurt at du prøver å sove litt. Sa tante med fornuft.

  • Jeg kan prøve å se om det hjelper.

Til og med Zako la merke til at det var noe rart med henne. Han viste heller ikke hvordan han kan hjelpe henne med det. Han snuste litt på henne, og la hodet sitt oppå foten hennes. Før ho røyste seg. Bare for å vise at han faktisk bryr seg for henne. Så ble det stille i noen minutter. Plutselig avbrøt Alex og så til Zako.

  • Nei Zako, skal vi leke!!

Så for de for å leke.

  • God bedring søs. Smilte Alex til sin søster.

  • Jeg ønsker deg god bedring. Smilt tante Krishna til Shandi.

  • Takk. Prøvde ho og smile tilbake.

Og gikk inn for å prøve å legge seg ned på.

 

Alex og Zako var allerede på engen noen meter unna. Og lekte "hent frisbeen". Etter 7 til 12 kast.

Så merket plutselig han Zako at noe åpnet, en rift åpnet seg. Og kjente igjen den hemmelsen fra sist gang. Og skjønte at det var ho Izira som kom. Utrolig nok har ho atter en gang en dårlig nytt. Og han Zako kan nesten ikke vente på den nye eventyret de skal igjennom. Alex observerte denne hendelsen og gikk straks til han Zako og sa.

  • Hva er det Zako, du er så stiv. Og hva ser du på?

Så så dem begge at det dokket opp en rødulv fra intet. Zako ble veldig glad i å se henne igjen.

  • Hvor kommer den ulven fra. Tenkte Alex.

Ho Izira fikk med seg det. Og skjønte heller ikke hvem ho var igjen. Så begynte Zako og Izira å kommuniserer med telepati. For å unngå at ho skal avsløre at ho faktisk kan snakke som menneske gjør.

  • Han er min venn. Sa Zako til ho.

  • Han!! Ser jo at det er ei jente. Din fjott.

  • Jeg vet, men ho er biologisk en gutt.

Han Alex så bare at de så på vær andre med null og mening. Og skjønte ingen ting der han stod. Og klødde seg på bakhodet.

 

  • Ikke si at det er et dårlig nytt du kommer med!! Avbrøt han Zako før ho nådde å si noe mer.

  • Jo, dessverre. Det har jeg. Forresten takk for sist gang. For meg bare noen få sekunder siden. Det var litt av et eventyr vi hadde der. Og smilte til ham.

  • Ja, enig. Hva er den dårlige nyheten denne gangen.

  • Det er noe som skjer her i natt. Ved din eierens sitt hus. Og veldig anderledes denne gangen. Smitten fra sist gang, hemmet meg voldsomt den dagen. Jeg er faktisk mer avhengig av deg , etter jeg ga deg litt av evnen min. Du har ikke enda den evnen for å åpne en rift, den tiden vil komme. Du kan hjelpe meg å holde den opp det er alt.

  • Den er grei, men i allverden hva er den dårlignyheten!!! Sa Zako utålmodig.

  • Har du hørt om de 7 vandrerne, det er krig mellom dem på grund av 3 mektige vesener. Hva er det jeg karver med, så klart har du ikke hørt om dem. Vi to er forresten to av de tre mektigste. Og en av de 7 er i huset deres nå. Ho har tatt med seg en energi som kan endre alt. Henger du med Zako?

  • Ja, jeg tror det. Så det er den energien som gjør henne sliten og forvirret?

  • Ja, la oss gå til huset.

  • Det var på tide!! Jeg begynte nesten å lure hvor lenge dere to skulle stirre på vær andre. Sa Alex frustrert.

Så gikk de alle tre til huset. Med det samme de kom til huset. Følte både Zako og Izira den intense energien igjennom kroppen demmes.

 

Zako & Izira Del: III

Regnskogen's beskyttere

Savnet

Kapittel: 1

 

Plassering: 3

Året er 2015 den 14. juni. til 15. juni.

 

Med det samme kom også Krishna en stund etter på. Huset virket utrolig stille nå. Så gikk ho får å se om niesen sinn faktisk har lagt seg. Utrolig nok ho var ikke til å finne. Ho var helt søkk vekk. Og skjønte ingen ting.

  • Har du sett søsteren din Alex? Jeg finner henne ikke! Sa tante.

  • Kan være mulig ho har gått hjem. Jeg vet rett og slett ikke.

  • Sikkert mulig. Sukket tante Krishna.

  • Men i alle dager hvem er nå så dette Zako? Er det din nye venn. Sa tante, og smilte til Zako.

Izira begynte å føle at det var på tide å vise at ho faktisk kan snakke. Dem har rett å vite hva som faktisk kommer til å skje her i natt. Så tenkte ho med seg selv, okei la gå.

  • Jeg heter faktisk Iriza, jeg og Zako møttes vær andre for ca. et år siden.

  • HVA I, hv..hv...hva, du kan snakke!! Ble både Alex og Krishna overasket og målløs og rynket forferdelig på nesen.

  • Du sier at niesen din er blidt borte. Jeg har en anelse hvorfor. Ho har et evne som ho ikke kan kontrollere. Umulig å vite når tid ho fikk den. Ho har tydeligvis tenkt på hvordan det vil gå med henne i fremtiden. Og har alt havnet dit. Med andre ord, ho har evnen til å hoppe i tid. Og alt ho kan tenke på blir real, for ho. Hennes biologiske tidslinje er snart dø, hvis ho ikke gjør noe snar nå. Jeg fikk vite av han Zako hvordan ho var i dag, forvirret og frustrert itillegg stor migrene. Hvis jeg ikke tar helt feil, så kom ho hit til denne dimensjonen på veien hit.

  • Jah, ho snakket noe om hvor jeg og ho var på tur hen, når vi gikk hit for ca 3 timer siden. Ho virket virkelig borte. Sa Alex.

  • Det må være da ho kom hit. Sa Izira.

  • Jeg kan huske at vi faktisk startet helt hjemme fra. Undret Alex.

  • Jeg har både evnen til å telepati og reise i tiden. Jeg kan også åpne en rift, og trenger Zakos hjelp i å holde den åpen. Den er veldig ustabil, jeg vet aldri hvor jeg havner hen. Jeg kan både havne i fremtiden eller fortiden.

  • Åja, det var derfor du kom fra intet. Og tillegg at dere sto så stille å så på vær andre. Lysnet opp for Alex.

  • Svært så pratsom du ble. Har du ikke tenkt å si dem om hva som skjer i natt. Tenkte Zako til Iriza.

  • Ja, dere har rett der. Smilte ho til begge Alex og Zako.

  • Jeg kan bli litt ivrig i å snakke av og til. Alex og Krishna, det vil skje noe her i natt. Niesen din Krishna har dratt med seg en intens energi, og er enda her. Og må stoppe den energien før den vil ødelegger deres regnskog og i tillegg huset deres.

 

Nå gikk denne dagen veldig fort for dem alle. Det var alt kveld. Så ringte hustelefonen. Det var moren som lurte på hvor Alex sinn søster har blidt av. Ho skulle ha vært på Tae – Kwondo trening i dag. Og er alt savnet. Trenerne ringte henne å sa at ho ikke enda hadde dokket opp. Dette er ikke lik henne i å ikke stille opp. Ho har alltids vært flink å stille opp, selv om ho har forsovet seg eller ikke. Så fortalte Krishna om det som har skjedd til ho.

 

Med det samme under denne natten, månen var ganske stor ved horisonten. Skyene sklir forbi månen. Alle sammen følte at det var noen som så på dem.

  • Hvem der, hva var det? Sa plutselig Alex redd.

Alle snudde seg for å se om de så noe mistenkelig. Så begynte Alex å føle at søsteren hennes var i samme rom som dem. Men kunne ikke se henne, akkurat som om ho var et spøkelse. Så plutselig følte de at det var flere spøkelser her.

  • Det er de 7 vandrerne. Avbrøt Izira.

  • Hvem de 7? Undret Krishna.

  • Vi har ikke tid å forklare det nå, det får vente.

  • Okei.

Så prøvde de å leite etter kjernen der søstera til Alex plantet energien. Det viste seg at det var midt i huset i stuegulvet. Akkurat der ho prøvde å ta seg en lur i sofaen og forsvant. Så innså Iriza at ho har vært borti dette før. Lenge før denne familien var født. 6 personer sto i sirkel i en forlatt åker for ca. 73 år siden. Dem åpnet et rift, lik den Izira kan åpne. Å innså hvordan de kan fjerne energien. Egentlig var de 6 utetter Alex sinn søster.

  • En av oss må bytte plass med Alex sin søster for at energien skal forsvinne. Og du må hjelpe meg Zako. Jeg kan godt være den som bytter plass.

  • Den er grei Izira. Sa Zako.

  • Alex og Krishna, trenger deres hjelpe også. Dere kan distrahere dem, sånn at dem ikke skjønner hva vi planlegger.

  • Den er grei Izira. Sa Alex og Krishna i kor.

Så tenkte Krishna med seg selv, og glemte i farte at Izira kan høre henne.

  • Helt utrolig, jeg får en ordre fra EN ULV!!

  • Ikke forstyrr Krishna, har du glemt at jeg kan høre det, selv om du tenker!!

Så ble Krishna målløs og sa, litt flau.

  • Min feil, jeg glemte i farta at du har evne.

Så distraherte de dem videre. Dette tokk nesten hele natten. Det var ikke lett, men de prøvde alt de hadde. Så klarte de det, så måtte Zako hjelpe å holde riften åpen for Izira. Riften er fortsatt ustabil. Men denne gangen dro ikke Izira alen igjennom riften.

  • Takk igjen for at du hjelp meg Zako, og ikke minst dere to også Alex og Krishna. Og håper virkelig på at søsteren din Alex, kommer til seg selv igjen.

  • Det gjør jeg også, savner henne virkelig. Sa Alex trist.

  • Det vil vi alle gjøre Alex. Prøvde Krishna å muntre opp sin nevø.

Plutselig avbrøt Alex og sa.

  • Vil vi møtes igjen Izira?

  • Det vil vi, garantert. Jeg må stikke nå før riften lokker seg.

  • Det gjør vi. Sa dem alle sammen nesten i kor.

Så for svant den rødulven igjennom intet for atter en gang.

---Andre historier---

I

 

Familie / Barn

Mot Nordpolen

 

Konsekvenser med forurensning

 

Gyte tiden

Et sted nede i havet, i nærheten av et industriområde langt bak åsen, svømmer en helt uskyldig liten torsk. Han er ikke så langt unna der det er reint saltvann. Han ser etter en make, og sakte men sikker svømmer han mot industri områdene for å finne seg en. Forurensingen var han ikke klar over, men han fant en make.

 

I gyte tiden fikk han en overraskelse. Det viste seg at han ikke kunne få barn med maken sin. Så for han å så etter en ny make. Men når han fant en ny make og prøvde igjen å gyte, så skjønte han ikke hvordan det kunne ha seg at han ikke kunne gyte. Plutselig oppdaget han at en hannfisk som svømte mot han. Det var som om han ble sjekket opp. Vår venn torsken begynte å bli nervøs og forvirret.

  • Hva er det du vil meg?

  • Min kjære, vet du ikke at det er gyte tid?

"- Hæ, kjære. Han tror at jeg er jente." Tenkte vår venn torsken og sa:

  • J, jo, jeg vet vel det.

  • Hva er det, du virker så forvirret?

  • He, he, unnskyld meg, j, jeg må stikke?

  • ? "- Hva gikk det av henne?" Tenkte den andre hannfisken underlig.


Vår venn torsken svømte som hare livet for å finne noen å gyte med. Han klarte ikke å forplante seg med noen han traff på uansett hvor mye han prøvde. Etter en stund innså han at det var nytteløst, og ga seg. På sin ferd mot nord fulgte han med golfstrømmen, en strøm man trenger veldig lite energi til å svømme i. Det var ikke bare han som tok golfstrømmen til nord, det var andre typer fisker med den ferden også, vår venn er ikke alene…

 

Den lille isbjørnfamilien

Ved nordpolen er det en liten frisk isbjørn unge på sin første jakt som venter på mat fra golfstrømmen. Den står på isflaten og venter, med poten i været. Ikke så langt unna er mor også på jakt etter mat til sine aller minste. Ho venter også på mat fra golfstrømmen.

  • Forsiktig nå, min lille venn, nå kommer maten, ropte mor til Isak.

  • Jada mamma, skal være forsiktig.

 

Med en gang maten kom så klarte Isak å fang sin aller første fangst. Mor har allerede fanget en hel haug med fisk til sine minste friske barn, Iselin, Isken og Inder. Han Inder er den minste av alle ungene ho mor har, allerede fire måner gammel. Isak er den eldste av alle fire.

 

Ingen av dem er klar over at maten dem eter er giftig. Denne isbjørnfamilien har spist ofte mat fra golfstrømmen nå i det siste. Maten har allerede begynt å påvirke de minste ungene.

 

5 år senere døde moren på grunn av forgifting. Så var det Isak som måtte ta vare på sine søsken. Denne gangen står sæl på matmenyen demmes. Indre har oppført seg så merkelig i det siste, det er som om at han var en jente noen ganger. Men biologisk sett er han fortsatt en gutt.

  • Hva er det som feiler deg Indre?

  • Jeg vet ikke storebror. Jeg føler meg så forvirret.

  • Å, hvordan da?

  • Det er som jeg er noen ganger en jente.

  • ?

”- Det kan ikke gå an? Hva kan det skyldes?” Sa han Isak til seg selv.

 

Årene går, Iselin og Isken er blitt voksen. Isak har gått bort. Både Iselin og Isken er blitt gravide. I fødselen fikk de en overraskelse. Når de skulle gjøre de nyfødte rein så oppdaget de at begge barna er blitt tvekjønnet. De visste ikke hvordan det hadde skjedd. Indre er nå blitt så forvirret at han har helt glemt at Iselin og Isken er søsknene hans. Han har allerede fått barn med dem begge. Ikke så mange år senere døde han Indre også på grunn av forgifting. Nå ligger skjebnen foran Iselin, Isken og deres barn.

 

Snøuglefamilien og lemenet

Et annet sted bak et fjell inni i et byområde ligger det et gedigent industriområde, både byen og industriområden forurenser luften fullstendig.

 

Vinden glir lydløs fra byen til nordpolen og oppover et isfjell. Ikke så langt unna det isfjellet ligger det fire forgiftet isbjørnlik på bakken og råtner opp. De blir spist av andre sultne dyr. På isklippen vandrer snøugla etter mat til sine små barn, lemen har den på menyen.

 

Nede på bakken er det et lykkelig lemen på jakt etter mat. Mose er på menyen til den lille tassen. Mosen den leiter etter ligger som regel ved havet mot golfstrømmen. De fleste lemen har forsynt seg ofte nå fra akkurat den mos typen nede ved havet. Skjebnen er rett rundt hjørnet til noen av dem. De lemene skal havne til middag til de fem sultne snøugleungene.

  • Se, der kommer mamma, Rinni.

  • Endelig mat. Vi har sultet nesten i hele dag.

  • Hva skal vi få til middag i dag da?

  • Det er lemen mor kommer med, Kristi.

  • Det er min favoritt mat, Mint.

  • Ja, det stemmer det Sunde, du elsker jo lemen.

  • Jepp, det stemmer det Vindi.

 

Sunde er den minste av alle de fem av ungene. Mint er den eldste. Kristi og Rinni er de nest minste. Vindi er nest eldst. Nå jafser de inn matten som mor har fanget.

 

Dagen gikk til kveld. Denne kvelden ble en spesiell kveld for de fem ungene. Det var det fyrverkeriet oppe på himmelen. En hel haug av kometer og stjerneskudd suste av gåre på himmelen. Men de var ikke alene å så på det.

 

Uønsket isbjørn jakt

Bare noen stein kast unna fjellet er det noen mennesker som er kommet for å se den vakere, spesielle og fasinerende himmelen. Det er noe de ikke er klar over. At det fremdeles finnes isbjørner i det området de menneskene har slått leir. Denne isbjørnfamilien er slekt med bjørnene Iselin, Isken sine barn.

 

Kveld gikk til natt og natt gikk til dag. Menneskene viste ikke at isbjørnene var forgiftet. Isbjørnene var ut etter mat. Det nærmeste maten de fant var faktisk menneskene.

Heldig vis hadde menneskene våpen i tilfelle at isbjørner skal angripe dem.

 

Ikke så langt unna var det et menneske som måtte tisse. Langt i bakhold lurer det seg en sulten isbjørn. Den kommer seg stadig nærmere. Så fikk mennesket en uhyggelig overraskelse bakfra. Og isbjørnen fikk sinn måltid, blodet var spred i en stort rødt flekk på bakken. De andre menneskene reagerte med en gang når kampen pågikk. Men de kom for sent, nådde ikke å redde den skadde mennesket. De klarte å skyte bjørnen akkurat da den skulle stikke av. Menneskene tokk isbjørnen med seg hjemover. Der delte de opp kjøttet jevnt fordelt til vær andre. Når de kom hjem hadde de et godt måltid. Etter noen dager etter ble det begravelse.

 

Det er ikke første gang de har vært på isbjørn jakt. De har bestandig trodd at de har spist friskt isbjørn kjøtt, men der tokk de skammelig feil.

 

Livsfarlig eskimo forfalskning

Et annet sted i Nord-Norge inni ei lita bygd som ligger i nærheten av en innsjø:

 

  • Har hørt at en familie har blitt syk, rett etter de har vært på jakt, men ingen vet hvordan de ble syke.

  • Hva jaktet de etter Rikart?

  • De jeg hørte det fra, sa ikke noe om det. Men du Lini, har du vært med på ulovlig jakt?

  • Har vært en gang på ulovlig jakt. Hvordan da?

  • Har løst til å gjøre det igjen. Har ikke du?

  • Kommer an på hva vi skal jakte etter!

  • Isbjørn tenkte jeg på.

  • Er dem ikke forgiftet?

  • Hvor har du det fra, at dem er forgiftet?

  • Har bare hørt det, men er ikke sikker.

  • Okei, så hvor skal vi jakte hen? Du får lov til å bestemme Lini.

  • Vi kan jakte på Nordpolen.

  • Det kan vi.

 

Så for de mot Nordpolen. Det ble en lang tur. Før de for, så sjekket de om når eskimoene hadde lov til å jakte på isbjørner. De lånte to hundesleder og noen hunder slik at det skulle bli lettere å reise oppover. Rikart og Lini måtte dra først til Island med fly og ta båt til Grønnland. Når de var fremme ved Grønnland så for de og kjøpte våpen. De måtte kjøpe våpen på Grønnland for å ikke bli avslørt. De kjøpte en treløpers hagle til vær. Og utga seg for å være eskimo. Før de dro mot nor, fikk de en advarsel om en livsfarlig isbjørn myte som for ikke så lenge siden er blitt laget. ”For 5 år siden ble det drept en isbjørn av noen mennesker. Det sies at den angrep et menneske og drepte det mennesket med full makt. Så ble den drept. Så tokk menneskene den med seg.” Noen har sett den stå opp i fra bakken selv om kroppen ikke var til stede. Den isbjørnen kan kun drepe mennesker, ingen vet hvorfor den sto opp.

 

  • For noe pissprek, jeg tror ikke på myter. Gjør du det Lini?

  • Nei, jeg gjør ikke det. Men han sa at vi må være forsiktig uansett, isbjørner kan være farlige.

  • Ja du har jo rett der.

 

Ved nordpolen tok Lini noen vannprøver for å være sikker på at det ho hadde fått vite om nordpolen var sant. Ho fant ikke noe forurenset vann foreløpig. Plutselig opplevde hundene noe, og begynte å bli hysterisk og redde. Rikart reagerte raskt på hundene og så etter det mystiske vesenet. Han så flere ganger skikkelsen av den, og prøvde å skyte den. Til slutt traff han den. Han så at den datt pladask på bakken. Deretter gikk han til den. Da så han at den ikke var der. Det var kun et merke etter den på bakken.

 

I en annen retning tok Lini fortsatt noen prøver etter forurensing. Nå klarte ho og finne forurenset vann og tenkte: ”- Jeg hadde på følelsen at det stemte, og det gjorde det.” Deretter prøvde hun å finne han Rikart og si det til han. Når ho fant han fikk ho en stygg overraskelse.

 

Han var flerret opp fra halsen til magen, mens masse blod lå og fløt rundt om kring.

 

Forurenset kadaver

Miljøet har utviklet seg enormt på nordpolen nå i det siste årene. Isen er på tur til å smelte helt bort på grunn av økt drivhuseffekt i atmosfæren. Dyr dør ut på grunn av forgiftningen menneskene har plantet i naturen. Kadavrene som er igjen vil synke ned i havet og vil fortsette å forurense både havet og andre dyr. Denne forgiftningen vil bli til en ond sirkel. Hvis dette ikke vil la seg gjøre å rette opp i, så vil alle dyr og mennesker dø ut om få år. Til og med påvirker drivhuseffekten klimaet på jorda voldsomt.

 

Lini fortsatte med prøvene sine i nordpolen. Etter noen år for ho tilbake for å ta nye prøver for å komme nærmere svaret om nordpolen. Da ho kom frem fikk ho en stor overraskelse. Ho gikk innkledd med tykk skinnjakke mot vinden. Vinden glir kaldt innover mot ansiktet mot ryggen. Det tok sin tid før ho kom frem, og da fikk ho overraskelsen. Ho så en god del forurenset kadaver på land, og likte rett og slett ikke det ho så. Ho tok frem et ekkolodd for å undersøke havbunnen. Der var det enda flere forurensede kadaver som lå og råtnet opp og ble spist av andre dyr. Plutselig så ho et levende dyr –”Er det det eneste gjenlevende på nordpolen nå?” Jo nærmere den kom ho Lini, så fikk ho en ekkel følelse om at ho hadde sett den før. Så oppdaget ho at det var en isbjørn. Pelsen var så revet opp på den at man kunne se skjelettbeinan på den. Ho Lini fryktet det verste og ble livredd, og tenkte med seg selv. ”- Det er ikke mulig. Den isbjørnen eksisterer fortsatt. Så hvordan skal man bli kvitt den?” Ho sprang så klærne flagret etter seg, og klarte å komme unna. Så gjorde ho det ho kom for.

 

Ved hver prøve ho tok så kom bjørnen igjen og igjen, som om ho var uvelkommen. Isbjørnen liker ikke det ho driver med. Det har ho allerede skjønt, så ho må være svært forsiktig med kadavrene sånn at dem ikke blir fullstendig ødelagt. Da vil isbjørnen garantert drepe ho Lini. En liten stund sto bare bjørnen der. Den fulgte med at ho ikke gjorde noe den over hode ikke likte. Lini begynte å bli nervøs og enda mer redd bjørnen. Ho fikk nesten ikke gjort det ho kom for. Bare ho gjorde en liten bevegelse, så begynte bjørnen å knurre.

  • He he, slapp av bamsefar. Jeg er forsiktig med maten din, sa Lini forsiktig, mens hun svettet som bare det.

Bjørnen liker fortsatt ikke det ho driver med. Faktisk er halvparten av kadavrene på nordpolen isbjørnen sitt verk, og akkurat det har Lini funnet ut av.

 

Det ho Lini ikke er klar over; jo mer bjørnen ser på, jo mer fristende bytte blir ho. Ho burde snart dra der fra, før bjørnen bestemmer seg.

  • Hva er det bamsefar, du ser så rart på meg?, sa Lini redd til isbjørnen.

Og begynte å pakke sammen for å dra. Med en gang ho begynte å gå, så kom bjørnen springene …………….. Nå må du ”leser” avgjøre selv om hva som skjer.

 

 

………………………………Slutt!

---Store historier---

I

 

Familie / Barn

Ulveflokkens nye leder

 

Sesong 1:

 

Zakos merkelige atferd

 

  • Du har vel ikke sett min hund Zako, Audun?

  • Nei, det har jeg ikke. Hvordan da?

  • Han har stukket av for femte gang nå. Aner ikke hvorfor!

  • Det var rart. Pleier han og komme tilbake da, Mia?

  • Ja, men det tar som regel to dager til han kommer tilbake.

 

To dager senere kom Zako hjem mitt på kvelden. Han kom rett fra skogen og så ikke ut. Pelsen var nesten oppflerret og hadde en god del av sår. Ho Mia fikk sjokk, og ble skremt da han kom hjem.

  • Hvor har du vært Zako? Du vet at du ikke skal stikke av på den måten, sa Mia sint.

Han skammet seg så voldsomt.

 

Dagen etter dro Zako atter en gang til skogen igjen. Sånn sett visste han at han ikke fikk lov til å stikke av på den måten, men han gjorde det likevel. Men denne gangen ble han observert av ho Audun. Ho var bare på bærtur den dagen. –”Er ikke det han Zako? Hva driver han på med? Hva er den lyden han lager?” Audun gikk nærmere for å se hva han gjorde. Så viste det seg at han var i en slåsskamp med en ulv.

 

Det tok sin tid før kampen var over. Så ropte Audun høyt:

  • ZAKO kom hit.

Så kom han til henne.

  • Hvorfor dette Zako? Hvordan du ser ut!

Så dro de hjem til ho Mia begge to. Da de kom, bestemte Mia seg for å ta Zako til dyrlegen. For å undersøke hvor mye skade han hadde.

  • Hvorfor angriper han Zako ulver?

  • Er ikke sikker på hva det kan skyldes. Når oppdaget du at han forsvant?

  • For fem uker siden.

  • Hva slags blandingsrase er han?

  • Er blanding av en abyssinsk ulv og svarthåret collie. En rase som heter svart abyssinsk ulv.

  • Ok, da tror jeg at jeg vet hvorfor den oppfører seg slik den gjør.

  • Å?

  • Den er en ulv.

  • Da jeg så han i skogen, så virket det sånn at han prøvde å få alfa rangen hos en ulveflokk. Det var skikkelig rart. Det kan jeg med en gang si. Nevnte ho Audun.

 

Så var legeundersøkelsen over, så dro de hjem over. Bare om få dager for han Zako igjen til skogen. Men denne gangen var avgjørelsen kommet for å avgjøre hvem som er sjefen i ulveflokken. Så det stemte det ho Audun snakket om. Denne gangen varte slåsskampen mye lengre en til vanlig. Når kampen var over viste det seg at han Zako vant kampen og ble den nye ulveflokk lederen. Han for og paret seg med tispen som var i forigje ulveflokken.

Hjemme hos Mia.

  • Ikke igjen, Zako har stokket av igjen.

  • Han er sikker i skogen, Mia.

  • Så la oss dra dit da. Vet du hvor han kan være i skogen?

  • Er ikke sikker, vi kan jo dra dit jeg oppdaget han sist.

  • Ja, det kan vi gjøre Audun.

 

Så dro de til det stede. Når de kom dit oppdaget de en død ulv, men ingen Zoko å se. De gikk lengre inn i skogen, så dokket han Zako opp springene mot dem, som om de var uvelkommen i områden. Det er ikke det at han ikke liker dem, det er mest på grunn av at han ikke vil bli forstyrret i paresesongen.

  • Hva er det Zako? Hvorfor bjeffer du?

  • Jeg tror jeg vet hvorfor han oppfører seg slik, Mia?

  • Å

  • Det er på grunn av at han har vunnet kampen mot ulven alfa hannen. Nå er han Zako den alfa hannen i flokken, og nå er han på jakt etter tispen i forje ulveflokken. Så han bør ikke bli forstyrret.

 

Zako kommer på besøk

  • Så hva skal vi gjøre nå?

  • Aner ikke hva vi skal gjøre nå. Får bare vente, kanskje han kommer på besøk, hvem vet.

 

Sånn sett er han Zako en veldig grei hund, biter ikke heller ikke glefse. Så nå må ho Mia akseptere at han Zako kan bli borte noen ganger når han kommer til bake.

 

To måneder tidligere kom han Zako på besøk. Nå er pelsen hans helt fin, ingen tegn på at han har vært i kamp. Ho Mia ble veldig glad når han kom.

  • Hei Zako, hvordan har du hatt det? Du ser nå piggere ut en før.

Zako logret med halen, og var veldig glad i å se ho Mia igjen. En typisk tegn på at han har det fint.

 

Tidligere ut på dagen fikk ho Mia telefon fra kommunen, på grunn av Zako. Noen har oppservert han at han går fritt inn i skogen. I den områden der ho Mia bor er det påbudt med bånd. Stadig flere har begynt å reagere på at hun lar hunden gå fritt løs. Ho Mia slutter samtalen med.

  • Jeg skjønner, men han Zako er en snill hund, og går ikke vilt løs på folk. Noen ganger er den loven helt hull i haue. Lika vel skjønner jeg hvorfor.

Mia legger røret fortvilet på.

 

Dagen gikk, og Zako ble over natten. Dagen etter hadde Mia løst til å gå tur med han.

  • Zako, har du løst til å gå tur?

Han sprang som bare det mot ho og logret, sprang rundt sin egen akse.

  • Å, du vil det okei.

 

Så gikk de, men ho hadde han ikke i band. Men ho var jo til stede. Stadig flere så på ho. Men ho hadde med seg båndet til han Zako. Der de går under skyfri himmel, med en mild bris mot seg til stor byen. Støttet de på gammel kjent person.

  • Hei, det var lenge siden sist vi har sett vær andre.

  • Ja, så hvordan går det med deg Britt?

  • Det går bra. Å, har du fått deg en hund?

  • Ja, det har jeg.

  • Hva heter den?

  • Zako heter han.

  • Vet du ikke at det er påbudt med bånd?

  • Jo, det vet jeg. None ganger syns jeg den loven er litt hull i haue. Men det er ikke det at jeg skjønner prinsippet med den.

  • Okei

  • Men du har en fin hund for det om.

  • Takk.

  • Nei, jeg må stikke nå, må rekke treningen min. Den begynner snart. Så vi snakkes Mia.

  • Ja, det gjør vi. Hade Britt.

 

Når de kom til stor byen da tokk ho Mia båndet på. Mens de var der så ble ho fristet å gå på butikker og shoppe. Ho måtte la hunden bli ute, og bunnet Zako fattig i en stolpe. Så gikk ho til butikkene. Ho var ikke helt sikker hvor lenge ho skulle bli. For Zako var det ingen problem hvor lenge ho ble, for han kunne ho bli borte helt til i morgen kveld.

 

Det tokk flere timer til ho kom til bake. Stadig flere så på hunden uten for hovedinngangen til kjøpesenteret, etter en stund kom det en ukjent person og oppserverte hunden. Men Zako likte ikke å bli oppservert, i lang stund. Med en gang personen prøvde å gå til hunden begynte Zako å knurre. Personen prøvde alt han klarte å forflytte Zako til et hundereservat.

 

Men så begynte Zako og glefse å knurre.

  • Rolig, jeg skal bare forflytte deg til hundereservat. Til eieren din kommer til bake.

Sa den ukjente personen, og prøvde å roe Zako ned. Men det ble et mislykket forsøk og han ble alvorlig skadet. Så stoppet en annen ukjent person, og ringte ambulansen.

 

Med en gang ambulansen kom, så kom eieren av hunden Mia opp, og ble forskrekket over hva som hadde skjedd.

  • Hunden din er direkte farlig, sa den skadde ukjente personen.

  • Hva var det du gjorde, sånn at hunden min begynte og oppføre seg sånn?

Den skadde ukjente personen ble med en gang taus, og viste ikke helt hva han skulle si.

  • Jeg begynte å reagere på hvor lenge hunden din skulle være forlatt! Så startet det hele.

Mia ble også taus, og viste heller ikke helt hva ho skulle si, og roet ned han Zako. Med en lykket forsøk.

  • Både jeg og deg har gjort noe vi ikke burde ha gjort. Jeg skulle ikke latt han Zako blitt forlatt for lenge, så det beklager jeg.

  • Jeg igjen, hadde ikke ordentlig erfaring, så det beklager jeg.

Så for den skadde ukjente personen med ambulansen.

 

I ulveflokken

 

Del 1:

Skikk og bruk

 

Dagen gikk til kveld, denne kvelden for Zako til sin ulveflokk. Mia la merke til han for ut, og sa til han.

  • Du skal vel tilbake til ulveflokken din antar jeg? Bare kom på besøk når du føler for det. Skal jeg ikke få et adjø klem da Zako?

Så gikk han til ho Mia og ga en adjø klem til ho, og for til ulveflokken sin. Mia røyste seg opp og begynte vinket hade, og begynte å gråte litt og sa stille.

  • Pass deg for krypskytterne, prøv og hold deg i live.

Der var han Zako i skogen lag med ulveflokken sin. Dagen etter oppdaget han at en av ulvene i sinn flokk var borte, og han Zako for for å se hvor den ulven hadde dradd hen.

 

På andre siden av skogen under en fjellskjede var den bondegård. Bonden hadde akkurat sluppet sine 100 sauer ut for å beite. Det tok ikke så veldig lang tid til at sauene oppførte seg så merkelig.

  • Hæ, det var merkelig. Sauene mine har ikke reagert sånn der på 35 år nå. Det kan umulig være ulver? Tenkte sauebonden underlig.

Men han gikk for sikkerhetskyld for å se om det ikke var ulv. Men han la ikke merke til noen ulver.

 

Rett oppe på fjellskjeden var det to ulver, en på lur andre for å hindre. Det ble nesten en slåsskamp, på grunn av at han Zako forhindret ulven i å drepe sauene. En kortstund etter kom alfatispen og begynte å ule mitt på morgen kvisten. Bare for å vekke opp vettet til den skyldige.

 

Med en gang sauebonden skulle ta en kaffepause hørte han en ulvehyl, og ble med en gang redde for sauene sine og gikk for å hente hagla si.

  • For 35 år siden, ble dere utryddet akkurat i dette området. Ikke faen eller at noen ulver får ta mine sauer. Ropte han høyt til dem og skjøt.

 

Zako og alfatispa skjønte alvor allerede, så sprang alle tre ulvene hjem, før de ble drept. Men han Zako viste at han ville miste en ulv i flokken sinn uansett, på grunn av det som skjedde. Han viste også at han ikke kan gå å drepe bonden, for å hindre å miste en ulv i flokken sinn. Det vil det bare gjøre det enda verre. Så plutselig sa det pang ikke så langt unna Zako's teratorium.

 

  • Din for dømrende skjøter, der fikk du en lære penge på grunn av det du holt på å gjøre. SKAL NOKK TA DERE ALLE EN VAKKER DAG ULVER, HØRER DERE. Ropte bonden barskt og bestemt. Gjenklangen går mot fjell til fjell.

Han er ganske ryddig, og etterlater aldri noe spor etter seg. Zako vet hvem bonden er og liker ikke han så særlig. Han er stadig ute og leke seg med hagla si for ingen ting. For andre ord, så er han en krypskyter. Men han klarer ikke å innrømme det selv engang at han er det. Zako har sett han flå en av sinne alle nærmeste slekt tidligere. Unntatt at den ulvehunden hadde gjort noe som helst. Bonden solgte skinne til en privat jakkeprodusent. Etter det har han Zako ikke likt ham. Zako er den eneste ulverasen av den rasen som eksisterer nå. Nå er det endelig ro i ulveflokken.

 

Dagen suser forbi som vanlig, dagen etter var det tre ulver i ulveflokken som drepte en rein for moro skyll. Zako oppdaget fort hva som skjedde, men de nådde å drepe reinen før han Zako kom, og han var ikke så særlig blid på dem. Ble nesten en slåsskamp mellom dem, På grunn av det dem har gjort. Zako så med en gang at kadavre ikke kunne ligge der og råtne opp for ingen ting, og prøvde å få hjelp av de andre tre ulvene, ved å slepe den med hjemover. Zako tenkte at de kunne bruke den som mat isteden for.

 

I ulveflokken

 

Del 2:

Skogbrannen herjer

 

Noen måneder senere i en helt annen plass i skogen bak noen trær. Er det en person som ser etter mer tennved til leiren under en solskinns dag. Ikke så langt unna lurer han Zako bak noen busker bare for å oppservere leireieren. Eieren reagerte raskt på skrasle lyden fra busken rett ved siden av seg.

  • Hvem der? Kom frem?

Så det viste seg å være en liten uskyldig vaskebjørn. Så bøyde ho seg ned for å se nærmere på vaskebjørnen og sa til den.

  • Neimen, du må ikke skremme folk sånn.

 

Plutselig reagerte han Zako på noe som kom ut av kontroll. Det kom fra leiren og han tenkte raskt. Han sprang rett mot leireieren og forsøkte forklare om det som kom ut av kontroll. Eieren ble helt hysterisk når ho så en ulv sprang mot ho og sprang enda lenger unna leiren og skrek.

  • HAN DEG UNNA DIN STYGGE ULV. JEG HAR IKKE GJORT DEG NOE.

 

Så klarte ho å riste av seg ulven og møtte på sinn søster.

  • ANA HJELP MEG, en ulv er etter meg.

  • Hei Lone, en ulv sier du. Du skal liksom passe på leiren.

  • Å nei, leiren ja. Ja en ulv. Jeg var og plukket tennved så kom det en ulv springende mot meg. Det var som om den ville angripe meg. Sa ho skremt og nervøs.

  • En ulv påtur til å angripe deg, ulvene pleier ikke å angripe mennesker.

  • Å, gjør de ikke.

  • Nei, det kunne ha hent at den ville noe. Du har sannsynligvis tolket ulven feil.

 

Plutselig kom det en sterk vindkast mot sørøst. I leiren, der ser Zako at vinden sprer rødglødende glo fra bålet utover på den en tørre bakken. Så prøver han og advare eieren en gang til, og springer så fort han klarer i den rettingen eieren sprang.

 

Ikke så langt unne springer jentene i samme retning mot leiren der ho Lone kom fra. I samme øyeblikk oppdager ho Lone den samme ulven springer mot dem.

  • Der er ulven igjen, den springer mot oss. Sier ho Lone forskremt.

  • Akkurat det jeg skjønte, den vil noe!

Så stoppet de opp i noen sekunder.

  • Å, så hva vil den?

  • Hei du, hva vil du for noe? Spurte Ana til ulven.

 

- Endelig, var det noen som forstår.” Tenkte Zako og viste de hva som hadde skjedd. Men de kom for sent.

 

Ikke så langt unna begynte de å se og lukte noe som ikke stemte.

  • Det er noe som lukter rart her, som om det er noe som er blitt brent. Sa Ana underlig.

  • Ikke si at det jeg frykter stemmer. Sa Lone redd og skremt.

  • Jeg må vist det, det brenner. Til og med har flammen spredd seg voldsom raskt. Vi klarer ikke å sluke det alene. Jeg ringer etter hjelp.

 

Så begynte Zako å bekymre seg for flokken sinn. Og sprang til flokken sinn for å sjekke om de lever.

Så avbrøt ho Ana

  • Du ulvfar, takk for hjelpen at du varslet oss om brannen. Sa Ana til ulven og vinket hadet.

Når han Zako kom til ulveflokken sin så han at nesten alle hadde blitt omkommet av brannen. Så gikk han Zako for å leite etter alfahunnen. Men det viste seg at alfahunnen ble også omkommet i brannen. Nå viste ikke han Zako hva han skulle gjøre.

 

Da bestemte han Zako å dra hjem til sinn eier. Det tokk en hel dag til han kom frem.

 

Zako drar hjem

Så, så Audun igjennom kjøkken vinduet.

  • Se Mia, der kommer han Zako. Han virker lei seg, ser jeg.

  • Å

  • Nå er jeg ikke helt sikker om hva det egentlig skylles av.

Så tok ho Mia opp fjernkontrollen opp fra stuebordet og skrudde på tv’en over på nyhetene.

”- God formiddag og velkommen til dagsrevyen. For to dager siden ble det oppservert en skogbrann i Sjønes. Det var to som leiret der brannen startet. De hadde ikke overlevd vis det ikke hadde vert for den kloke ulven som var til stede.”

  • Zako, de snakker om deg på tv’en. Så modig du er. Sier Mia stolt.

Han Zako føler seg veldig solt og følger med.

”- Dette er en sjelden syn at ulver er så kloke. Selve skogbrannen varte i to timer før brannvesener kom. Brannen klarte å brenne ned halve skogen. En god del dyr omkom, det var flest ulver som om kom.”

  • Nå skjønner jeg hvorfor han Zako virker utenfor. Sa Audun.

  • Å, hva er det?

  • Han har mistet ulveflokken sin.

  • Ikke si sånt. Både jeg og Zako blir deppa av det.

  • Dessverre, jeg kan ikke la være å si det. Men det positive er at han klarte å redde livet til to mennesker.

 

Zako tenker: ”- Hvordan skal jeg klare å formere meg nå. Det tar jo flere år for å formere seg.”

  • Se på han! Han er helt utenfor, stakkar. Jeg får dårlig smvitighet når jeg ser han sånn, sier Mia trist.

  • Det er heller ikke så særlig mye med ulver her i nærheten lenger etter den skogbrannen. Han vil få problemer nå her i nærheten.

  • Jeg har ikke rå til å fløtte.

  • Hva med å selge han Zako da?

  • Jeg har antagentlig vis ikke noe andre valg.

  • Får hans beste, så syns jeg det, ja.

  • Hva sier du til det da, Zako, sier Mia til Zako.

Zako bare ser Mia i ønene med de glassaktige øynene. Mens han tenker på hva dem har sakt. Så tenker han til bake hva som hadde skjedd. Skogbrannen, reddet liv og ikke minst mitett ulveflokken sin. Så inser han at det er for sitt beste at han blir solgt.

 

De prøvde å selge han til landet nærheten av der det finnes godel ulver. Det tokk mange dager til de fikk napp. Plutselig fikk de napp. Det hva en man som sulle kjøpe Zako. Han hadde ringt Mia her om dagen i forveien.

  • Endelig fikk vi napp. Er du spent nå Zako? Han Jone – Arnt Vernsen sa at han skulle komme i dag og kjøpe deg, sier Mia til Zako.

Han Zako hopper av glede og kan ikke vente med å forplante seg.

  • Jada Zako, ikke ta helt av nå da. Vet at du er glad for det.

 

Nye eiere

Denne dagen solgt ho Mia han Zako til nye eiere. Det var snakk om det tidligere at han Zako skulle selges. Herr. Vernsen kjøpte han Zako til sin datter Jone Vernsen, på grunn av at ho har alltid ønsket seg en svart abyssinsk ulv og nå får ho den i bursdagen sinn i dag.

 

Plutselig kom det en neon farget lamborghini reventòn bil rett uten for huset til Mia. Der kom det en mann ut av bilen. Så gikk ho Mia ut på verandaen for å hilse på ham.

  • Hei du, er du Jone – Arnt Vernsen?

  • Ja, det er meg det.

  • For en rå bil du har! Er den bilen din? Jeg misunner deg.

  • Takk, ja, det er min bil. Ja jeg kan tenke meg det. Sa han stålt og smilte.

  • Skal vi ikke gå inn?

  • Jo veldig gjerne. Hvor mye sa du skal ha for hunden igjen?

  • 8600 kr var det.

  • Det er jo 600 kroner dyrere enn normalt, er det på grunn av at det er den en eneste igjen av den rasen?

  • Det stemmer det. Foresten har jeg noe og fortelle deg!

  • Å, hva da.

  • Det har seg sånn at han Zako lever dobbelt liv, han er helt vill etter å forplante seg med andre ulver nå. Etter den skogbrannen som du kansje har fodt med deg.

  • Jeg vet en god del om den hunde rasen. Du trenger ikke å nevne det. Sa Herr. Vernsen overlegen.

Nå var han Zako fådt seg en ny familie.

  • Da får du ha en fin dag videre sa Herr. Vernsen til Mia.

  • Ja, du også, og hills og si til dinn datter at ho skal ta godt vare på han Zako. Og vil veldig gjerne høre fra dere om det har gådd bra. Mia vinket farvell både til han og han Zako.

  • Det lover jeg deg at jeg skal gjøre. Zako kom, nå drar vi.

  • Vent, vis du vil Zako, kan du gjerne komme og besøke meg vis du føler for det, ropte ho Mia til Zako.

Så åpnet han Vernsen bil døra til pasasjersettet og Zako hoppet inn og tenkte ”- Skal nokk komme på besøk, det lover jeg, Mia.” Det tokk noen timer til dem var fremme ved gården.

 

Nå var det fult skog på høyre siden av veien. Så oppserverte han Zako noen ulver og så mot skogen.

  • Hva er Zako. Å, du ser mot skogen. Oppserverte du noen ulver der? Sa han Vernsen til Zako.

Så så han Zako på han Vernsen med et blikk som betydde ja.

  • Nei Zako, nå er vi ganske snart fremme. Du får undersøke skogen enten i natt eller i morgen.

 

Slutt på sesong 1